VEDLEGG 2

EKSEMPEL PÅ HÅNDTERING AV PROBLEMATISK SEKSUELL ATFERD I UNGDOMSSKOLEN

I en åttende klasse på en ungdomsskole var det mange elever som brukte mye seksualisert og krenkende språk til hverandre, og det var særlig en del av guttene som initierte denne språkbruken. Som regel gikk dette utover jentene i klassen, men av og til også utover noen av guttene. Kontaktlæreren i klassen uttrykte at han ikke hadde nok tid med elevene, og følte selv at dette medførte at konflikter og grenseoverskridende atferd ofte ikke ble tatt nok tak i. Flere faglærere var inne i klassen, men de uttrykte at elevene hverken hørte på dem eller fulgte reglene de satte i timene, og det ble derfor ofte gitt anmerkninger.

 

Mange foreldre kontaktet etter hvert skolen med bekymring i forhold til klassemiljøet, og flere av jentene ønsket å bytte skole/klasse. Til slutt ringte kontaktlærer til det lokale konsultasjonsteamet for å drøfte den seksualiserte språkbruken i klassemiljøet. Han ble rådet til å ta kontakt med barnevern for veiledning og kartlegging av klassemiljøet. I tillegg ble det rådet at PPT skulle involveres for å hjelpe til med systemisk endringsarbeid.

 

Sammen ble så lærer, barnevern og PPT enige om at det var viktig å jobbe både individuelt og systemisk. Barnevern og PPT hadde møte sammen med aktuelle ressurspersoner på skolen (kontaktlærer, helsesykepleier, sosiallærer og administrasjonen) for å utarbeide en helhetlig plan for endring av klassemiljøet. Barnevern hjalp ressurspersonene med å kartlegge bekymring rundt enkeltelever. I tillegg utforsket de dynamikken i klassen sammen med PPT. Det viste seg at flere av elevene hadde en del utfordringer som de ikke hadde fått hjelp med. Noen strevde faglig og hang ikke med i progresjonen i fagene, mens andre slet med vanskelige hjemmeforhold. Denne innsikten resulterte i at det ble både satt inn støttetiltak fra barnevern i noen familier, og utredninger fra PPT på individnivå. I tillegg fikk ressurspersonene på skolen ansvar for å lage tydelig kjøreplan og struktur for alle lærerne som var inne i klassen for å få en helhetlig og forutsigbar tilnærming for alle elevene.

 

Lærerne skulle alle ha fokus på å bygge trygge relasjoner med elevene og modellere ønsket kommunikasjon i klasserommet. Kontaktlærer skulle også få frigjort noe tid i planen hver uke slik at han kunne få samtale mer med de elevene som trengte det. Sosiallærer gjorde det samme. Helsesykepleier og kontaktlærer brukte mye tid på å undervise om seksualitet, relasjoner og grenser jevnlig, og de ble enige sammen med elevene om felles kjøreregler som alle skulle forholde seg til. Ledelsen satte et ekstra fokus på samme kjøreregler for hele skolen, og dette ble kommunisert på felles samlinger og til foresatte. Alle lærerne i klassen møttes jevnlig for å sikre samkjøring og å oppdatere hverandre på hva som skjedde.

 

Etter en stund opplevde både lærere, foresatte og elevene selv at språkbruken hadde forsvunnet og at trivselen i klassen hadde økt betraktelig.